En bedriftshelsetjeneste refererer til tjenester som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere for å sikre at arbeidsplassen er trygg og sunn og at den er i henhold til gitte retningslinjer og krav for sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Bedriftshelsetjenester kan omfatte de ansattes helse og medisinsk overvåking, vurdering av ergonomiske faktorer på arbeidsplassen som kan påvirke den ansattes helse, samt råd om forebygging og kontrolltiltak for å eliminere eksponering for farer.
Dersom bedriften kobles opp til en bedriftshelsetjeneste, vil dette hjelpe arbeidsgiveren med å oppfylle sitt ansvar i henhold til HMS-loven, samt sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for de ansatte.
Godkjennelse av Arbeidstilsynet
Alle bedriftshelsetjenester skal være godkjent av Arbeidstilsynet for å regnes som en godkjent bedriftshelsetjeneste. Dette gjøres for å sikre god kvalitet og nødvendig kompetanse innad i tjenesten.
Hvilke oppgaver har en bedriftshelsetjeneste?
Det er viktig å merke seg at selv om arbeidsgiver velger å knytte virksomheten sin opp til en bedriftshelsetjeneste, er det fortsatt arbeidsgiver som har det fulle ansvaret for arbeidsmiljøet i virksomheten.
Det er også viktig at bedriftshelsetjenesten som arbeidsgiver velger å knytte seg opp til, er godkjent av arbeidstilsynet. I korte trekk kan man si at hovedoppgaven til en bedriftshelsetjeneste er å bistå arbeidsgiver med forholdene som arbeidsgiver har ansvar for i arbeidsmiljøarbeidet.
Under dette er det mange underpunkter, disse innebærer å:
- Planlegge og gjennomføre fysiske endringer i arbeidet
- Utarbeide interkontroll i HMS-arbeidet på arbeidsplassen
- Få oversikt og kartlegge arbeidsmiljøet på arbeidsplassen
- Gjennomføre diverse undersøkelser og vurdere risikoen som finner sted på arbeidsplassen
- Komme med forslag til endringer og tiltak som kan bidra til å forebygge eventuelle helseskader
- Overvåke og ha regelmessig oppfølgning av helsen til arbeidstakeren i takt med arbeidssituasjonen
- Ved behov komme med forslag til- og gjennomføre eventuell tilrettelegging av enkeltindividers arbeid
- Komme med nyttig og nødvendig informasjon knyttet til Helse, miljø og sikkerhet
- Regelmessig følge opp henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Bistand til systematisk HMS-arbeid
En bedriftshelsetjeneste skal bistå virksomheten med systematisk HMS-arbeid. Dette betyr at de skal opparbeide en oversikt over risikoen som finner på arbeidsplassen, legge merke til avvik og danne en handlingsplan for HMS-arbeidet.
Videre kan arbeidsgiveren forvente at bedriftshelsetjenesten lager en plan over hva tjenesten skal tilby og hjelpe til med, samt at de deltar i vernerunder og gjennomfører lederopplæring i HMS-arbeid, verneombudskurs og andre kurs som er relatert til HMS og arbeidsmiljø.
Systematisk HMS-arbeid
Et systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassen er avgjørende for å sikre en god og trygg arbeidsplass for både ansatte og arbeidsgiver. For å oppnå et godt og trygt arbeidsmiljø innebærer det at man må senke muligheten for eventuelle risikoer og ulykker til det absolutt minimale.
Alle bedrifter og virksomheter som produserer eller selger varer i Norge, plikter å knytte seg opp til en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Denne typen HMS-arbeids bør være et viktig fokuspunkt i alle virksomheter for å sikre et godt arbeidsmiljø og en trygg arbeidsplass.
Det er arbeidsgiver sitt ansvar at virksomheten oppfyller de kravene som stilles står i henhold til loven. Utenom arbeidsgiver sitt ansvar, har også de ansatte diverse plikter og oppgaver som skal følges i forbindelse med Helse, miljø og sikkerhet. Positive og helsefremmende faktorer er viktig for å oppnå en trygg og stabil arbeidsplass der de ansatte føler seg trygge og tatt vare på.
Utføring av helsekontroller
Når en bedrift knytter seg opp til en godkjent bedriftshelsetjeneste, skal denne tjenesten tilby en overvåkning av helsen til de ansatte på arbeidsplassen, dersom arbeidssituasjonen krever dette.
Det betyr at tjenesten skal foreta blant annet eksponeringsvurdering, arbeidstakerutvalg, helsekontroller og rapportskriving. I tillegg til dette, skal også bedriftshelsetjenesten henvise til arbeidsmedisinsk utredning hvis nødvendig, samt ha en dialog med både NAV og Arbeidstilsynet.
Helsekontroller som utføres av en bedriftshelsetjeneste blir sett på som det samme som kontrolltiltak, ifølge arbeidsmiljøloven. Derfor stilles det krav til at virksomheten har saklig grunn dersom slike helsekontroller og undersøkelser skal bli utført.
Med andre ord kan ikke slike undersøkelser utføres når som helst og hvor som helst. Frivillighet eller samtykke fra arbeidstakere anses ikke god nok grunn til å oppfylle kravene for at helsekontrollen skal utføres.
Oppfølging av sykefravær
Oppfølging av sykefravær eller sykefraværsoppfølging, handler om at tjenesten skal bistå med forebyggingsarbeid, både for individer på arbeidsplassen, samt på gruppenivå i organisasjonen. Det vil også si at tjenesten skal bistå med diverse oppfølgingsarbeid som foregår både i korte og lengre perioder.
Tjenesten skal også komme med forslag til helsefremmende tiltak og hjelpe til med oppfølgning og tilrettelegging på individ nivå.
Rus-arbeid
Når det kommer til rus-arbeid (AKAN-arbeid), kan bedriftshelsetjenesten utføre visse tester, samt opprettholde god oppfølgning av de ansatte, i tillegg til å tilby lederveiledning. Tjenesten skal også bistå med å utarbeide policy og retningslinjer som skal gjelde på arbeidsplassen.
Ergonomiske forhold
En bedriftshelsetjeneste skal også bistå arbeidsgiver ved å utarbeide retningslinjer som kan knyttes til ergonomiske forhold. Eksempler på dette kan være ved om- eller påbygninger, nybygg, diverse innkjøp, rengjøring osv. Tjenesten skal også hjelpe arbeidstaker med systematisk kartlegging og risikovurderingene som underligger de ergonomiske forholdene.
I tillegg skal tjenesten jevnlig komme med tiltak og forslag til løsninger ved ergonomiske utfordringer. Slike utfordringer kan innebære blant annet håndtering av utstyr, logistikk, organisering av lager og lignende.
Hygiene på arbeidsplassen
Bedriftshelsetjenesten skal bidra med ulike retningslinjer og dokumentasjon som omhandler yrkeshygienen. Dette innebærer blant annet håndtering av kjemikalier, bruk av verneutstyr på arbeidsplassen og diverse arbeidsinstrukser.
I tillegg skal bedriftshelsetjenesten kartlegge risikovurderingen av biologiske, kjemiske og fysiske forhold, vibrasjoner, støy, støv og eventuell stråling. Tjenesten skal også tilby informasjon som omhandler kjemiske og biologiske helsefarer, stoffkartotek og renhold.
Psykososiale utfordringer
Bedriftshelsetjenesten skal også bistå bedriften med å danne retningslinjer som kan forebygge mot ulike psykososiale forhold, dette innebærer blant annet konflikthåndtering, hvordan man skal håndtere vold eller truende hendelser, håndtering av kriser og debriefing rundt dette.
Tjenesten skal også tilby informasjon og opplæring om konflikthåndtering, vold, emosjonelt arbeid, psykiske utfordringer, mestring, håndtering av stress og lederveiledning.
Hvilke oppgaver er ikke en del av bedriftshelsetjenestens oppgaver?
Oppgaver som innebærer generelle helsekontroller av de ansatte, omfattende utredning og alle typer av diverse behandlinger er ikke en del av de oppgavene en bedriftshelsetjeneste skal bistå med.
Ulike ordninger
I utgangspunktet skiller man mellom to ulike typer ordninger når en bedrifts skal knytte seg opp til en bedriftshelsetjeneste. Disse to ordningene kalles en egenordning og ekstern leverandør/fellesordning.
Uavhengig av hvilke av disse ordningene man velger å benytte seg av, så er det fortsatt et krav at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet.
Egenordning – for de større bedriftene
Har man en stor bedrift eller virksomhet, er det vanlig å velge å benytte seg av en egenordning når man skal knytte bedriften sin opp til en bedriftshelsetjeneste.
En egenordning går ut på at selve bedriftshelsetjenesten blir dannet internt i virksomheten. På grunn av dette er det særlig viktig å passe på at tjenesten stiller seg uavhengig til resten av virksomheten.
Ekstern leverandør– for mindre og mellomstore bedrifter
Dersom man har en liten eller mellomstor bedrift, er det vanlig å velge å knytte seg opp til en ekstern leverandør, også kalt fellesordning. Disse kan ha forskjellige målgrupper, og noen velger å benytte seg av bedrifter ut ifra deres geografiske område, mens andre velger ut ifra spesialtilpassede tjenester som er tilpasset spesifikke bransjer.